Målbilde og strategi

Informasjonsteknologi har gjennom årenes løp fått en mer og mer sentral plass i helsetjenesten, både for behandlere og etter hvert også for pasienter og pårørende. Denne utviklingen kommer til å fortsette der teknologi og digitalisering i fremtiden vil være blant de viktigste virkemidlene for å møte de utfordringer helsetjenesten står ovenfor. Effektiv bruk av teknologi vil etter hvert bli helt avgjørende for å sikre bærekraftige helsetjenester.

I digi38 fremheves det at:

«I 2038 vil samspillet mellom menneske og teknologi være enda viktigere enn i dag. Den digitale teknologien vil åpne for mange nye muligheter, men helsetjenesten vil alltid utøves i samspillet mellom pasientene og deres pårørende og de ansatte. Det er pasienten og de pårørende som vil ta i bruk digitale løsninger og tjenester som skal forenkle hverdagen og sikre deltagelse i eget pasientforløp. Det vil være de ansatte som vil benytte teknologi til å behandle flere med færre hender. Det er de ansatte som vil bruke teknologi til å gjøre medisinske fremskritt som hever kvaliteten på behandlingen og det er de ansatte som utarbeider nye arbeidsprosesser og bruker teknologi til å redusere andelen administrativt arbeid.»

Fra Helse Nords strategi for kunstig intelligens 2022-25 er følgende formål beskrevet:

«Helse Nord skal legge aktivt til rette for utvikling og god klinisk bruk av kvalitetssikrede og validerte løsninger for kunstig intelligens, med sikte på å forbedre kvaliteten og effektivisere ressursbruken i helsetjenesten.»

I fremtidens pasientbehandling er arbeidsprosesser re-designet, digitalisert og automatisert ved bruk av teknologi for å øke effektiviteten og kvaliteten på helsetjenestene. Digitale løsninger bidrar til å forenkle arbeidsprosesser, forbedre kommunikasjon med pasientene, og ikke minst forenkle og forbedre samhandling og

informasjonsdeling både internt og mellom aktørene i helsevesenet. Utviklingen mot fremtidens pasientbehandling bidrar også til økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre oppgavene på en bedre og mer effektiv måte. I en fremtid med for få «varme hender» må befolkningens helsetilbud effektiviseres.

For å få til dette er evne og vilje til nytenking og omstilling avgjørende. Som de øvrige helseforetakene i Helse Nord må også Helse Nord IKT styrke omstillingsevnen og øke omstillingstakten. Dette krever satsning innenfor både teknologi- og organisasjonsutvikling. Innenfor teknologiområdet er utvikling av en fleksibel IKT-plattform som understøtter digitale helsetjenester, samhandling, mobilitet og prosess- og beslutningsstøtte viktig. Organisasjonsutvikling er nærmere omtalt i satsingsområdet “Relevant og utviklingsorientert organisasjon”.

De største utfordringene knyttet til å ta i bruk nye løsninger er å etablere beslutningsstrukturer og samarbeidsarenaer som evner å ivareta ulike behov, og gjøre prioriteringer som balanserer nasjonale, regionale og lokale krav.

Helse Nord RHF besluttet i mars 2025 en ny styringsmodell for digitalisering som legger til rette for en felles regional styring og samhandling i foretaksgruppen.

Mål for satsingsområdet

Følgende tre mål er satt for satsingsområdet:

Vi leverer brukersentrerte felles digitale tjenester for helsepersonell, pasienter og pårørende

Helse Nord IKT skal ta en aktiv rolle i utvikling av nye-, og forbedring av eksisterende produkter og tjenester. Dette betyr at Helse Nord IKT må bygge kompetanse og være i front på hvordan helse og teknologi best kan samspille. Utviklingen skal være drevet av behovene til Helse Nord og helseforetakene, men Helse Nord IKT må bidra med kunnskap og gi råd om hvilke løsninger som best kan understøtte behovene. Videre må Helse Nord IKT bygge kompetanse på helseforetakenes oppgaver og arbeidsprosesser for å bistå i innføringsløp og sikre at gevinster oppnås gjennom nye løsninger.

En helhetlig sammensatt portefølje skal støtte nasjonale, regionale og lokale behov. I fremskaffelsen av nye løsninger skal Helse Nord IKT ha et helhetlig perspektiv hvor hele behandlingskjeden inngår, fra kliniker til pasient, og på tvers av forvaltningsnivåene i helsetjenesten. Mulighetene som nye digitale løsninger gir for funksjonsdeling og mer effektiv oppgaveløsning vil være særlig viktig.

Helse Nord IKT skal aktivt bidra i utredning, planlegging og gjennomføring av omstillingstiltak i regionen.

Digitale løsninger er tatt i bruk på nye måter og områder med gevinster oppnådd i helseforetakene (digital transformasjon)

Helse Nord IKT skal bidra til en fremtidsrettet helsetjeneste og mer effektiv pasientbehandling gjennom tjenesteutvikling, prosjekter og oppdrag som bidrar til riktig bruk av teknologi. Gjennom aktiv bruk av metodikker som tjenestedesign og produktorientering skal Helse Nord IKT bidra til utvikling av tjenestetilbud. Vi skal benytte teknologier som maskinlæring, kunstig intelligens, robotisering og automatisering for å legge til rette for en mer datadrevet helsetjeneste med redusert personellbehov og frigjort tid til pasientbehandling, samt en bedre og mer sammenhengende pasientopplevelse. Dette krever at Helse Nord IKT tar en tydeligere pådriverrolle, og bidrar til at regionen fastsetter et tydelig ambisjonsnivå/målbilde for digitalisering.

Helse Nord IKT bør videre ta initiativ til å etablere et «program» for kliniske systemer som beskriver de viktigste utviklingsløpene knyttet til de kliniske systemer. Det må også sikres at initiativ knyttet til kunstig intelligens håndteres innenfor felles regionale rammer. Helse Nord IKT må bygge kompetanse i metodikker som gjør regionen i stand til å måle gevinstene av digitaliseringstiltak.

Vi er en aktiv pådriver og rådgiver innen innovasjonsarbeid, og kan dokumentere at innovative løsninger er tatt i bruk og gir nytteverdi for pasienter og helsepersonell

Helse Nord var tidlig ute med å se nytten av å anvende IKT innen spesialisthelsetjenesten ved å bygge opp helsenett og knytte aktører i helsetjenesten sammen på tvers av forvaltningsnivåer. Aktiv bruk av innovasjon og forskning vil også i fremtiden stå sentralt for å sikre at Helse Nord kan utvikle og forbedre pasientbehandlingen.

Helse Nord IKT vil styrke arbeidet med innovasjon, og videreføre arbeidet med å tilrettelegge for forskning. Vi skal bistå helseforetakene i forsknings- og innovasjonsrettede tiltak, men også være en pådriver for innovasjon internt i Helse Nord IKT. Tiltakene skal være nyskapende og ha en sentral teknologikomponent.

IKT og digitalisering har etter hvert blitt viktige hjelpemidler i pasientbehandlingen. Digitaliseringen vil fortsette i årene som kommer der kravene til kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet på teknologitjenester vil øke. Det forventes at disse tjenestene understøtter en moderne helsetjeneste og legger til rette for de endringer som kommer. For å kunne levere på dette er man avhengig av fremtidsretta, kostnadseffektive og sikre digitale tjenester i bunnen.

I digi38 fremheves det at:

En stabil, sikker og skalerbar IKT infrastruktur og felles standardiserte systemer er en forutsetning for å gjennomføre en digital transformasjon. Helse Nord har de senere årene investert betydelig i å sikre en god infrastruktur og felles kliniske systemer.

For å ivareta Helse Nords digitale grunnmur legger vi innsats i å:

• alltid ha en enhetlig og sammenhengende digital infrastruktur som tilfredsstiller dagens krav og som kan utvikles til å møte fremtidige behov
• fortsette arbeidet med å utvikle standardiserte arbeidsprosesser med tilhørende applikasjonsportefølje i hele foretaksgruppen
• alltid ha sikkerhet og informasjonssikkerhet hvor risikoeksponeringen er akseptabel

Behovet for å ta i bruk nye e-helseløsningen vil øke i takt med andelen pleietrengende i befolkningen og det vil stilles større krav til å tilby helsetjenester der pasienter oppholder seg fremfor å frakte pasienter til pleieinstitusjoner. Det må legges til rette for at eldre og syke kan leve godt hjemme der forverringer av sykdom behandles tidlig og helst før det blir alvorlige komplikasjoner.

Helse Nords digitale tjenester må legge til rette for at helsepersonell kan bruke mest mulig av sin tid til pasientbehandling, og ikke på å lete etter informasjon eller vente på andre. Det må legges til rette for samhandling med andre omsorgsnivåer innenfor helsetjenesten der helsepersonell kan utveksle nødvendig informasjon til pasientenes beste. I tillegg vil pasienten selv ha et større informasjonsbehov i fremtiden der aktiv deltakelse i egen behandling vil være viktig.

For å løse disse utfordringene vil fremtidsretta, kostnadseffektive og sikre digitale tjenester som understøtter fremtidens behov for digitale helsetjenester stå sentralt. Dette må bygges på en digital grunnmur som består av en samling teknologitjenester som legger til rette for å utvikle, drifte og beskytte digitale tjenester og applikasjoner på en god måte. Det sikrer at tjenester og pasientinformasjon er tilgjengelige til riktig tid og sted, og at informasjon flyter på en trygg, effektiv og sikker måte både internt og mellom tjenestenivåene i helsetjenesten.

Videre må den digitale grunnmuren legge til rette for å kunne realisere datadrevet prosesskoordinering og automasjon, levere tilrettelagte applikasjoner på hensiktsmessige plattformer og enheter, støtte standardisert oppkobling av sensorer og medisinsk utstyr, og redusere uønsket variasjon der dette hindrer virksomhetsutviklingen og skaper merarbeid for klinikere og pasienter.

Satsingsområdet er krevende og komplekst, og krever at Helse Nord IKT klargjør tiltakenes innbyrdes sammenheng og koordinerer gjennomføringen på en god måte.

Mål for satsingsområdet

Følgende mål er satt for satsingsområdet:

Vi har etablert en overordnet arkitektur som aktivt benyttes i virksomhetsstyringen og som muliggjør standardisering og modernisering

Overordnet arkitektur skal benyttes som en del av virksomhetsstyringen, for å sikre at beslutninger innen IKT-området gjøres i tråd med gjeldende strategi, innenfor gjeldende arkitekturprinsipper og dermed muliggjør standardisering og modernisering. Etablering av en overordnet arkitektur innebærer å etablere en arkitekturpraksis og opparbeide et arkitekturbibliotek.

Arkitekturpraksisen beskriver hvordan arkitektur produseres og forvaltes, understøttet av standarder, retningslinjer og beste praksis, både for nåsituasjonen og fremtidige målbilder. Etablering og utøvelse av en slik praksis vil ivareta at teknologiske trender og endringer i regelverket fortløpende tas opp i den overordnede arkitekturen, som grunnlag for oppdateringer og endringer av digitale tjenester og underliggende infrastruktur.

Arkitekturbiblioteket består av prinsipper, metoder og modeller, og understøtter teknisk standardisering av forhold knyttet til digitale tjenester, applikasjoner, data, teknologi og sikkerhet. Utøvelse av praksisen skal fremskaffe målarkitekturer og nødvendig dokumentasjon for disse områdene, som samles, settes i sammenheng og forvaltes i biblioteket. Formålet er å sikre god innsikt i sammenhengen mellom arbeidsprosesser og IKT-løsninger, og å unngå at det etableres løsninger som ikke fungerer sammen. Behov fra nøkkelinteressenter, som helsepersonell, administrativt ansatte og pasientrepresentanter må hensyntas for å sikre at arkitekturen er i samsvar med de faktiske behovene.

Standardisere applikasjons- og infrastrukturporteføljen i regionen

Tydelige og definerte parametere for applikasjons- og infrastrukturtjenestene er viktig for å lykkes med effektiv drift, god styring og høy brukertilfredshet. En klar definisjon vil også bidra til at tjenestene kan skreddersys mer effektivt for våre kunder og brukere, og det vil forenkle integrasjon med eksisterende systemer.

For å oppnå dette skal vi standardisere og regionalisere tjenestene i Helse Nord med bakgrunn i kriteriene kundeopplevelser, optimal utnyttelse av ressurser og utstyr, samt minimering av digitale risikoer. Helse Nord IKT skal rådgi helseforetakene i forbindelse med utarbeidelse av gevinstplaner og forenkling av helsepersonellets arbeidsprosesser. Målinger av tjenestekvalitet og oppfølging av brukertilfredshet er avgjørende for å kunne arbeide med forbedring og læring i en mer integrert prosess med brukersiden.

Det skal utarbeides en tjenestekatalog som gir en omfattende oversikt over alle applikasjons- og infrastrukturtjenestene. Katalogen skal inkludere informasjon om tjenestenes funksjonalitet, ansvarsforhold og eventuelle avhengigheter.

Videre skal det lages detaljerte spesifikasjoner for hver tjeneste og tilhørende funksjonalitet. Dette skal også inkludere data om sikkerhet, brukertilganger og andre relevante tekniske og ikke-tekniske aspekter.

Prosjektet regional applikasjonsforvalting (RAF) står sentralt i arbeidet med å oppnå målet som også har som ambisjon å redusere antall applikasjoner i regionen.

Vi har etablert strategisk porteføljestyring og livsløpshåndtering på applikasjons- og infrastrukturtjenester

Vi skal ha en helhetlig tilnærming til forvaltning av applikasjons- og infrastrukturtjenester ved å kombinere strategisk porteføljestyring med livsløpshåndtering. Det innebærer en systematisk tilnærming til styring, utvikling og forvaltning av tjenestene fra start til slutt. Dette skal sikre at tjenestene ikke bare oppfyller nåværende behov, men også kan tilpasses fremtidige krav og utfordringer, inkludert de spesifikke behovene som våre kunder og brukere har.

Som nevnt besluttet Helse Nord RHF i mars 2025 å opprette en ny styringsmodell for digitalisering i regionen. Det innebærer at det opprettes organer som har ansvaret for porteføljestyring på tvers av tjenestene, både på strategisk, taktisk og operativt nivå. Disse organene organet skal koordinere ressurser, risiko og tidsplaner på tvers av ulike tjenester. Videre må det utvikles en livsløpsmodell for applikasjons- og infrastrukturtjenestene som inkluderer faser som konseptualisering, utvikling, implementering, drift og utfasing.

Det skal etableres systemer og strukturer for å sikre at nødvendige ressurser (personell, tid og finansiering) er tilgjengelige for hver fase i livsløpet for hver tjeneste i porteføljen.

Tett samarbeid mellom tekniske og ikke-tekniske team sikrer at både teknologiske og operasjonelle perspektiver er inkludert i porteføljestyringen.

Helse Nord IKT har i hovedsak tredjeparts leverandører involvert i frembringelsen av våre tjenester. Livsløpshåndtering av tjenestene krever en proaktiv og profesjonell forvaltning skal vi kunne levere riktig kvalitet og et forsvarlig kostnadsnivå. Utarbeiding av en leverandørstrategi vil være et viktig bidrag for å sikre dette.

Vi realiserer kundebehov ved å anvende riktige plattformer til riktige formål

Vi skal ha kunden i fokus når vi utreder og velger plattformer som skal oppfylle spesifikke behov. De teknologiske valgene vi gjør skal være strategiske og tilpasset kundebehov. Dette er viktig for å sikre både effektivitet og kundetilfredshet, og det kan potensielt redusere kostnader og øke verdien av de tjenestene som leveres.

Arbeidet skal sikre en helhetlig, effektiv og fremtidsrettet tjenesteleveranse og tjenestearkitektur gjennom sky- og leverandørstrategier. Skystrategien må konkretiseres og legge til rette for et beslutningsunderlag som gjør at regionen så raskt som mulig tar nødvendige veivalg.

Det skal gjennomføres en grundig analyse av tilgjengelige plattformer i forhold til deres egnethet til å møte identifiserte kundebehov. Dette inkluderer også en vurdering av sikkerhet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet. Plattformene som velges skal både være teknologisk solid og kundesentrert. Her inngår også det å videreutvikle IKT infrastruktur tilpasset forskning- og innovasjonsbehov. En modernisering og videreutvikling av integrasjonsplattformen er også nødvendig skal målet nås.

Vi har automatisert og levert selvbetjeningsløsninger som bidrar til å understøtte helhetlig tjenesteforvaltning

Vi skal bruke automatisering og selvbetjeningsløsninger som metoder for å forbedre den overordnede tjenesteforvaltningen. Dette er spesielt viktig for spesialisthelsetjenesten hvor effektivitet, brukervennlighet og kostnadseffektivitet er av stor betydning. Målet adresserer både behovet for å minimere manuell innsats og for å gi sluttbrukere mer kontroll.

Det vil være behov for en grundig gjennomgang av hvilke prosesser og tjenester som vil dra mest nytte av automatisering og selvbetjeningsløsninger. Videre skal de beste teknologiene og plattformene for å implementere automatisering og selvbetjeningsløsninger identifiseres. De nye løsningene skal kunne integreres smidig med eksisterende systemer og prosesser.

Informasjonssikkerhet er et opplevd lederansvar på alle nivå

I Helse Nord IKT er sikkerhet en viktig del av alt vi leverer. Med ambisjonsnivået for digitalisering vil det kunne medføre en rask utvikling innen flere av våre områder med komplekst teknologisk preg. En slik utvikling medfører behov for at informasjonssikkerhetsutfordringer og -muligheter sees fra alle vinkler i organisasjonen. Det viktigste momentet for sikkerhet er derfor at alle ledere tar ansvar for informasjonssikkerhet, og at det i organisasjonen er lagt til rette for at deres bekymringer, forventinger og behov blir hørt.

Sikkerhet er ikke et mål i seg selv, men skal være dimensjonert tilstrekkelig basert på gjeldende ambisjonsnivå og av trusselbildet. Dimensjoneringen av sikkerhet skal baseres på de viktigste verdiene i regionen, samfunnsperspektivet og de viktigste leveransene fra Helse Nord IKT.

Akseptabel risikoeksponering og tilstrekkelig motstandskraft mot digital påvirkning

Den generelle utviklingen av trusselbildet synliggjøres gjennom både nasjonale trusselvurderinger, vurdering for spesialisthelsetjenesten og totalberedskapsmeldingen. Vurderingene tydeliggjør et klart behov for å bygge motstandskraft mot digitale angrep og forberede oss på at større hendelser kan inntreffe. Avhengigheten til IT systemer i helsesektoren er stor, og dette betyr at Helse Nord IKT understøtter den grunnleggende nasjonale funksjonen helseberedskap. Dette betyr at vårt foretak skal gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak for å etablere og opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå for tjenester som understøtter denne funksjonen.

Spesialisthelsetjenesten som helhet tiltrekker seg oppmerksomhet fra ulike aktører med ulike motivasjoner. Noen av disse aktørene har ondsinnede motivasjoner og ønsker derfor tilgang til våre verdier for egen vinning, og kan på bakgrunn av dette gjennomføre digitale angrep mot vår infrastruktur. Dette kan blant annet være organiserte kriminelle som søker økonomisk vinning eller statlige aktører. Trusselbildet er i stadig endring og trusselaktørene utvikler stadig nye metoder for å gjennomføre angrep, og de siste årene tilsier rapporter at det som oftest er grunnleggende svakheter som muliggjør vellykkede angrep.

Helse Nord IKT må derfor over tid ha en helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet for å kunne løse oppdrag om å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Utviklingen i trusselbildet tilser at vi må ha god grunnsikkerhet, dette innebærer god grunnleggende sikkerhetshygiene som sikker konfigurasjon, tilstrekkelig deteksjonsevne for å oppdage digitale angrep samt kapabiliteter og planer for å kunne reagere og håndtere større uønskede hendelser. Det er viktig at dette arbeidet har en risikobasert tilnærming, der virksomheten har kontroll på verdier og avhengigheter i infrastrukturen, truslene som kan påvirke denne og at man har gode prosesser for å sikre at virksomhetens risikoeksponering er innenfor terskelverdien «akseptabel risiko».

Det er økende krav til at Helse Nord IKT skal levere mer og på flere områder enn tidligere, og det er økte krav til å levere tjenester som er tilpasset helseforetakenes behov. Samtidig har det vært en sterk vekst i virksomheten i takt med økt digitalisering og sammensmelting mellom helse og teknologi.

Funksjonell forvaltning av de regionale kliniske applikasjonene ble overført til Helse Nord IKT i 2024. Helse Nord IKT får med dette et tydeligere og mer omfattende, men også mer krevende ansvar på teknologiområdet enn tidligere. Dette krever endringer i hvordan samhandling og samarbeid med helseforetakene skal innrettes med sikte på bedre og tettere dialog. Dette skal skje innenfor rammen av en avklart og tydelig ansvars- og rolledeling.

Et godt og konstruktivt grensesnitt eksternt mot helseforetakene og øvrige aktører må ha sitt fundament i hensiktsmessig organisering og arbeidsprosesser internt i Helse Nord IKT. Vi skal blant annet styrke overordnet styring av leveranser, sikre effektive og komplette leveranser og forbedre organisasjonens evne til å avdekke forbedringsbehov. Samtidig skal vi sørge for løsninger som reduserer kompleksiteten og som kan ivareta regionale behov, heller enn mange lokale tilpasninger. Vi skal ha arbeidsmåter, styring og organisering som understøtter dette. I lys av arbeidet med oppgave- og funksjonsdelingen i Helse Nord, er det også nødvendig for Helse Nord IKT å ta en posisjon som gjør oss i stand til å støtte endringsbehovene effektivt.

Vi skal prioritere virksomhetsområdene som har størst verdi for våre brukere, ta aktivt stilling til hvilken type organisasjon vi må være, og hva Helse Nord IKT skal være spesielt god på. Dette kan innebære endringer i hvordan leverandørmarkedet brukes, slik at Helse Nord IKT bruker ressursene på de klinikknære tjenestene som gir størst verdi for brukerne.

Vi skal også sikre tettere dialog med sluttbrukerne, noe som vil kreve at vi jobber metodisk annerledes enn vi har gjort. Det forventes at innovasjonsbehovet i helseforetakene vil øke, både som følge av effektiviseringskrav og teknologisk utvikling. En overgang til mer smidig tilnærming og større innslag av kontinuerlig forbedring i funksjonalitet utfordrer den tradisjonelle organiseringen av tjenester som har eksistert både i helseforetakene og i Helse Nord IKT.

Mål for satsningsområdet

Det er satt tre mål for satsingsområdet:

Vi har et sterkt fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring

Det skal etableres arbeidsmåter og arenaer som bidrar til å levere funksjonalitet raskt og effektivt for å møte brukerens behov. Det er blant annet viktig med prosesser og tydelige roller som fremmer tverrfaglig samarbeid. Effektive arbeidsmåter skal bidra til å forbedre produktivitet, samarbeid, kvalitet og leveranse av resultater. Organisasjonen må derfor tilpasses og endres for å legge til rette for tverrfaglighet både internt og i møte med helsepersonell.

Helse Nord IKT har gjennom en årrekke arbeidet med ITIL-prosesser som er “beste praksis-metodikken" innen bransjen. Det pågående arbeidet med å etablere hovedprosesser og gode interne praksiser på tvers av avdelinger og seksjoner er sentrale for å sikre god kvalitet og hindre flaskehalser i verdikjedene.

En prosessorientert organisasjon vil bidra til mer helhetlig planlegging der man sikrer verdiøkning av tjenester gjennom bedre forvaltning, mer effektiv drift og forutsigbar utvikling. Videre vil man få bedre utnyttelse av kapasitet gjennom å ha riktig personell med riktig kompetanse, riktig bruk av ressurser, gode grunnprosesser i drift og forvaltning og god forvaltning av applikasjonsporteføljen over tid (livssyklus).

Vi må kontinuering forbedre tjenesteleveranser og metodikk. For å få dette til skal evidensbasert forbedringsmetodikk være en integrert del av måten vi jobber på. I dette ligger det også at vi har en avvikskultur som har til hensikt å i størst mulig grad avdekke feil og hendelser, med hensikt å lære og forbedre oss.

Vår organisasjon er tilpasset økte krav og behov hos eier, kunder og brukere

Helse Nord IKT får stadig større ansvar og tilført flere oppgaver. Vi skal derfor til enhver tid sikre at organisasjonen er organisert, dimensjonert og har arbeidsformer for å håndtere og legge til rette for kontinuerlig utvikling. Organisasjonen skal endres slik at brukerperspektivet blir bedre ivaretatt. Vi forventer at helseforetakenes behov for nye og innovative løsninger vil øke, samtidig som Helse Nord IKT får et stadig større ansvar for helhetlig forvaltning av IKT i regionen.

Vår organisasjon preges av stadig større kompleksitet, både når det gjelder tjenesteportefølje, organisering og teknologi. Med større ansvar øker behovet for å styrke «besetningen». Dette fører igjen til at behovet for koordinering mellom organisasjonsenheter blir større og annerledes. Der er for eksempel ikke lenger mulig å samordne tjenestene våre ved uformell koordinering, som man har mulighet til i mindre organisasjoner der «alle kjenner alle».

Høsten 2024 besluttet Helse Nord IKT ny organisasjonsstruktur og leveransemodell som skal bidra til at vi skal realisere de strategiske målene for samtlige satsingsområder.

Virksomheten står med andre ord overfor en betydelig endring i organisasjonsstruktur, arbeidsmåter og regionalt styringsregime. For å lykkes med denne omstillingen kreves en helhetlig tilnærming som involverer både ledelse og ansatte, og som bygger på felles forståelse og kompetanse.

Helhetlig planlegging for en bærekraftig utvikling av IKT tjenestene

Bærekraft i helsetjenester og IKT kan knyttes til flere forhold. Økonomisk bærekraftig helsetjeneste innebærer ressurseffektivitet i fremskaffelsen av tjenestene.

Målet med økonomisk bærekraft uavhengig av organisasjon er å sikre at inntektene som skapes av virksomheten dekker kostnadene. Innenfor helsetjenesten handler det om å optimalisere ressursene som er tilgjengelige, samtidig som kostnadene holdes så lave som mulig. Sosialt bærekraftig helsetjeneste handler om ansatte, pasienter og helseorganisasjoner.

Miljømessig bærekraft i helsevesenet har mange aspekt. Noe som også påvirker miljømessig bærekraft, er transport til og fra helseinstitusjoner. Å få pleie betyr ofte reiser, som kan være lange i tilfeller der det er behov for spesialisthjelp. Transport til og fra sykehus har uunngåelig negativ miljøpåvirkning. Andre faktorer som påvirker miljømessig bærekraft, er energiforbruk i form av oppvarming av lokaler og bruk av vann. For IKT gjelder spesielt slik ting som energibruk og ressursene som brukes i utstyr og komponenter.

Når økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft koples til digital transformasjon av helsetjenester, kan digitalisering skape positive effekter på bærekraft. Økonomisk handler det blant annet om å organisere ansatte på best mulig måte ved hjelp av digitale verktøy. Det handler også om å bruke tilgjengelig teknologi for automatisering av enklere oppgaver. Når digitalisering frigjør tid for den ansatte, fører det til en mer fleksibel arbeidssituasjon.

Mer digitalisering gjør at helsetjenester blir tilgjengelig for flere, da helsetjenestens ressurser kan fordeles likt over hele landet. Dette kan gi likeverdig og nær omsorg, uavhengig av både pasientens fysiske evne og fysiske plassering. Til slutt kan digitalisering bidra til miljømessig bærekraft, blant annet gjennom redusert transport, redusert oppvarming av lokaler og mindre forbruk av engangsutstyr.

Helse Nord IKT vil først prioritere å definere fokusområder og utarbeide en bærekraftsanalyse tilpasset virksomheten.

For å lykkes med strategien er det helt avgjørende at Helse Nord IKT er attraktiv som arbeidsgiver for både nye og eksisterende medarbeidere. Vi skal både tiltrekke oss ny og beholde eksisterende arbeidskraft. For å få til det skal vi sørge for å ha på plass faktorer i arbeidsmiljøet vi vet er av betydning for å være en attraktiv arbeidsplass.

Attraktiv arbeidsplass inkluderer en sunn kultur og et godt arbeidsmiljø, god ledelse, positivt omdømme, spennende arbeidsoppgaver, mulighet for utvikling, meningsfullhet og medvirkningsmuligheter.

Samtidig som det er viktig at vi sørger for at vi har gode arbeidsforhold for våre medarbeidere, skal vi også sikre at vi er i stand til å utvikle oss som virksomhet. Det betyr at vi må ha medarbeidere som ser viktigheten av, og evner å oppdatere sin kompetanse innen både fag og organisasjon. Det har betydning for både hvem som rekrutteres inn, og hvordan våre medarbeidere følges opp og støttes. Og det betyr at vi skal planlegge kompetansetilførsel i et lengre perspektiv enn før. En solid systematikk rundt kompetanseutvikling og avklarte roller i kompetansearbeidet vil være viktig.

På samme måte som at kravene til hvilke tjenester vi skal levere, og hvordan vi skal gjøre det endrer seg, endrer også kravene til oss som arbeidsgiver seg. En ny generasjon arbeidstakere har ofte andre standarder for hva som er en attraktiv arbeidsplass enn det de godt etablerte har. Samtidig er det økte krav til dagens arbeidstakere, hvor man ikke lenger kun kan fokusere på å være den beste i sitt fagfelt. Det vil i tillegg kreves av oss at vi kjenner våre omgivelser svært godt og har en sterkere organisasjonsforståelse enn før. Krav til samhandling blir også stadig viktigere, og evne til å endre sin kompetanseprofil vil være avgjørende for å ha noe å bidra med i et omskiftelig arbeidsliv.

I dreiningen mot en “Relevant og utviklingsorientert organisasjon” vil både måten å lede på, og måten vi ivaretar medarbeiderrollen vår på, måtte endres. Vi skal ha en organisasjonskultur der vi evner både å være tydelige på retning, og samtidig gir medarbeiderne frihet til å løse oppgavene på den måten de som kompetansemedarbeidere vurderer er best.

Mål for satsingsområdet

Følgende tre mål er satt for satsingsområdet:

Vi har engasjerte og kompetente medarbeidere og ledere, som sammen tar ansvar

Vi er avhengig av å ha medarbeidere og ledere som i fellesskap sørger for å levere de tjenestene Helse Nord IKT er ansvarlige for. En forutsetning for produktivitet og verdiskapning er engasjement og trivsel. Godt medarbeiderskap og god ledelse, en sunn bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø er grunnleggende for engasjement og trivsel.

Både ledelse og medarbeiderskap kan læres og utvikles. Ved å investere og gi tydelig retning i utviklingen av ledere og medarbeidere kan vi skape et sterkt og produktivt arbeidsmiljø som bidrar til vår langsiktige leveranseevne.

Det er viktig å være bevisst på betydningen av organisasjonskultur og arbeidsmiljø, og jobbe aktivt med å utvikle og opprettholde sunne og positive forhold. Dette kan gjøres gjennom tiltak som tydelig kommunikasjon, medvirkning fra ansatte i beslutningsprosesser, anerkjennelse og belønningssystemer, opplæring og utviklingsmuligheter, og fokus på å bygge sterke og støttende relasjoner på arbeidsplassen.

Vi er den foretrukne arbeidsgiveren innen IKT i Nord-Norge

I et stadig mere krevende arbeidsmarked skal Helse Nord IKT utmerke seg som en attraktiv arbeidsgiver, både for nåværende og fremtidige ansatte. Employer brand er en godt etablert fellesbetegnelse for de aktiviteter som en virksomhet gjør for å rekruttere, tiltrekke seg og beholde ønskede arbeidstakere.

Som ved kontinuerlig arbeidsmiljøutvikling, skal også arbeidet med employer brand vedlikeholdes og opprettholdes. Kunnskap om forhold som gjør Helse Nord IKT til en attraktiv arbeidsplass, tilpasning til preferansene hos søkere, og kjennskap til endringene i arbeidsmarkedet står sentralt. Tiltak som er riktige for employer branding ett år, er det ikke nødvendigvis det neste. Derfor skal vi etablere en aktiv strategi for hvordan vi sørger for å være en attraktiv arbeidsgiver i et stramt arbeidsmarked.

Vi benytter og utvikler vår unike kompetanse innen helse og teknologi

Helse Nord IKT representerer en bransje der endringstakten er ekstremt høy, og konkurransen om arbeidskraft er stor. Behovet for teknologistøttede helsetjenester blir større og større, og vi vet at vi som virksomhet både må utvikle oss, endre oss og ekspandere, for å kunne gjennomføre vår del av ansvaret om å levere helsetjenestene befolkningen har krav på. Kompetansearbeidet vårt skal derfor ivareta behovet nå og i fremtiden.

I Helse Nord IKT har vi et stort spekter av oppgaver og det er mange faglige muligheter, og dette skal vi fortsette å vise frem. Samtidig representeres det hos oss fagfelt som er i en enorm utvikling, og evne til å følge med i tiden vil være essensielt. Spissformulert kan det utrykkes som at “Vi må gå fra å kunne alt, til å kunne lære oss alt”.

Strategisk kompetansestyring vil stå sentralt for å sikre at virksomheten klarer å gjennomføre den endringsprosessen som realisering av målene krever.

Helse Nord IKT trenger å bygge kompetanse og kapasitet på brukeropplevelser og tjenestedesign. I tillegg er det behov for intern opplæring på funksjonelle kliniske områder slik at utvikling av nye, og forbedring av eksisterende digitale tjenester og produkter nettopp ivaretar brukerbehovene.