- Dette er med på å styrke rettssikkerheten
UNN er et av få sykehus i landet som gjør rettspsykiatriske undersøkelser av siktede i straffesaker. Med et nytt digitalt verktøy på plass sikrer man nå en bedre gjennomføring, og kan bidra til å styrke rettssikkerheten.
Foto: Kine Moxness Sandnes
- Det er veldig viktig for rettssikkerheten til de berørte at den som skal observeres får en god utredning. Jobben vi gjør her kan være med på å farge utfallet av en rettssak, forteller Ketil Røtvold.
Han er seksjonsoverlege ved sikkerhetspsykiatrisk seksjon ved UNN Åsgård, og sammen med kollega Andreas Rognmo har han det siste året jobbet tett med Helse Nord IKT for å utvikle et nytt digitalt verktøy som gjør arbeidet med slike judisielle observasjoner bedre, sikrere og raskere.
Dette er judisiell observasjon
- Judisiell observasjon er en rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet person i en straffesak for å avklare om vedkommende var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikket, eller om det foreligger en alvorlig psykisk lidelse som krever overføring til tvunget psykisk helsevern.
- Prosessen reguleres av straffeprosessloven § 167, og kalles derfor gjerne for en 167-observasjon eller en rettspsykiatrisk døgnundersøkelse.
- Når undersøkelsen er gjennomført, ofte etter 4-6 uker, skrives det en rapport som overleveres domstolen. Verktøyet som omtales i denne artikkelen brukes underveis i arbeidet, og er med på å danne grunnlaget for den endelige rapporten.
Ekstraoppgave på vegne av domstolene
Å utføre judisielle observasjoner er ikke en pålagt tjeneste for sykehusene i Norge, og dermed er det opp til hvert enkelt sykehus å si ja eller nei når domstolens sakkyndige tar kontakt for å be om en slik observasjon. Samtidig er rettsvesenet avhengig av at mange nok institusjoner tar imot siktede, for å kunne gjennomføre en rettssak.
- Det finnes ingen standardiserte verktøy for slike observasjoner i dag. Derfor har veien blitt litt til mens man har gått, og fagmiljøene i hele landet har prøvd ulike løsninger. For noen år siden kom vi til et punkt her på UNN hvor vi innså at vi ikke lenger kunne utføre slike observasjoner fordi vi ikke kunne ivareta rapportføringa godt nok, og med det heller ikke observandens rettigheter. Derfor har vi stått uten dette tilbudet i et par år, forklarer Røtvold.
Digital sikkerhet
En judisiell observasjon pågår i 4-6 uker. For å gjennomføre dette tas fire ansatte ut av ordinær pasientbehandling ved sykehuset, for å kunne følge den siktede tett døgnet rundt. Tre ganger i døgnet skrives det rapportnotater inn i et lukket dataprogram, hvor svært få personer har tilgang. Opplysninger herfra knyttes ikke opp mot den siktedes pasientjournal, slik at det ikke på noen måte er sporbart at vedkommende har vært observert.
Foto: Kine Moxness Sandnes
- Selv om vedkommende blir innlagt hos oss på linje med en pasient, legges de ikke inn for helsehjelp. Dette er en psykiatrisk utredning på bestilling fra retten og skal derfor ikke blandes med de eksisterende journalsystemene våre. Det er viktige nyanser for å kunne opprettholde den taushetsplikten som er helt nødvendig i slike saker, understreker sykepleier Andreas Rognmo.
Tar inn saker fra hele landet
I dag er det kun UNN som utfører judisielle observasjoner i Nord-Norge. Samtidig er det for lite kapasitet i hele landet. Derfor har de to siste observasjonene utført ved UNN vært saker fra andre steder i landet.
- I tillegg til samfunnsnytten ved å utføre dette, ser vi også en stor faglig nytte internt. Det er faglig stimulerende å jobbe med dette, og se at vi blir en del av det systemet som er oppdragsgiveren vår, nemlig domstolen, sier overlege Røtvold.
Teknologisk utvikling
Det nye digitale systemet for rapportering av judisiell observasjon er laget av en bredt sammensatt gruppe av teknisk personell i Helse Nord IKT. Sikkerhet og brukervennlighet har vært to viktige elementer her.
- Når vi fikk satt oss ned og snakket helt konkret om hvilke behov UNN hadde og hvilke løsninger vi kunne få til, var det egentlig en ganske enkel oppgave å komme frem til et verktøy som kunne brukes. Det er her nøkkelen ligger, å kunne snakke sammen og forstå hverandres behov, oppsummerer Børge Jakobsen, senior systemutvikler i Helse Nord IKT.
I tillegg til samfunnsnytten ved å utføre dette, ser vi også en stor faglig nytte internt. Det er faglig stimulerende å jobbe med dette
Helse og IKT snakker ikke alltid samme språk, så å ha samme forståelse og kunne kommunisere godt har vært viktig fra start.
- Dette er jo kompliserte ting, men hva er det vi prøver å løse? Jo, sikkerhet og et bra verktøy for de som skal gjøre jobben sin. Så begynte vi med det minste og enkleste og bygget ut videre derfra, fortsetter Jakobsen.
Verktøyet for rapportering er ferdig utviklet, og kan tas i bruk ved andre foretak og andre helseregioner ved behov.