Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Lærlinger i Helse Nord IKT:

Sebastian og Jonathan har fått bred erfaring som lokal støtte på UNN

Jonathan Sandslett og Sebastian Jenssen jobber som lærlinger i Lokal støtte i Helse Nord IKT. Gjennom lærlingperioden har de fått jobbe med alt fra brukerstøtte og nettverk til prosjektarbeid og koordinering på tvers av avdelinger.

Fabian Ubeda
Publisert 21.09.2026
To menn som står sammen

Foto: Fabian Ubeda

Er blitt godt kjent på UNN i Breivika: Sebastian Jenssen og Jonathan Sandslett jobber som lokal støtte på UNN i Tromsø.

Mange forbinder Lokal støtte med utlevering av PCer, mobiltelefoner og brukerstøtte for ansatte på sykehuset. Ifølge gutta er arbeidsoppgavene langt mer varierte.

Jonathan Sandlsett er for tiden involvert i et større prosjekt knyttet til sykehusets nettverksinfrastruktur.

– Vi bytter ut nettverkssvitsjer og aksesspunkter og jobber med den fysiske delen av nettverket. Vi monterer utstyr, kobler opp fiber og finner fram til riktig kabling. Konfigureringen tar andre seg av, men vi står for mye av det praktiske arbeidet ute i sykehuset, forteller han.

Arbeidet innebærer ofte en form for detektivarbeid.

– Hvis vi skal finne fram til hvor en kabel går, må vi spore den og finne motparten. Vi må ha kontroll på at riktig kabel går til riktig plass, sier Sandslett.

En mann som holderi et serverrack.

Foto: Fabian Ubeda

Mye nettverksarbeid: Jonathan må tidvis se innom slike kabinetter for om alt står bra til.

Helse Nord IKT tar inn to lærlinger i året og har til sammen ca. 5 lærlingplasser. Lærlingtiden er på to år. Det er et spennende og lærerikt miljø med mange ulike fagfelt. Lærlingene får innsikt i sikkerhet, nettverk, klienter og applikasjoner. En veileder, faglig leder og lærlingkoordinator følger lærlingene fra begynnelse til mottatt fagbrev. Helse Nord IKT har et stort fokus på å bidra i faglig utvikling og verdiskapning. Lærlinger mottar lønn i læretiden og ha samme rettigheter og plikter som øvrige ansatte.

Langsiktige prosjekter gir verdifull erfaring

Begge understreker at jobbene inneholder mer enn bare IT-brukerstøtte.

– Det er fint at vi også får være med i prosjekter over tid. Jeg har vært med i flere og nå jobber jeg fast i et nettverksprosjekt. Det gir mulighet til å følge en oppgave fra start til slutt og se resultatene av arbeidet, sier Jonathan Sandslett.

Han forteller at prosjektarbeid etter hvert ble så omfattende at han måtte velge mellom ordinære arbeidsoppgaver og prosjektarbeid.

– Vi fant ut at det var best å fordele prosjektene mellom oss slik at vi kunne følge de ordentlig opp.

En mann som står på fortauet

Foto: Fabian Ubeda

Sebastian Jenssen foran hovedinngangen på sykehuset i Tromsø.

Får ansvar som koordinatorer

– En del saker involverer flere fagmiljøer. Da får vi ofte en rolle som koordinator for å prøve å koordinere hvem som gjør hva og i hvilken rekkefølge for å løse oppgaver. Det må til for å få krevende oppgaver til å løses av forskjellige fagfolk, forklarer Sebastian.

Da er det en fordel å vite hvem en kan kontakte for å få hjelp til å løse de forskjellige oppgavene.

Møter mennesker i en travel arbeidshverdag

Arbeidet foregår tett på helsepersonell og andre ansatte ved sykehusene.

– Du må være forberedt på at folk kan være stresset og ha dårlig tid. Da gjelder det å være rolig, løsningsorientert og forstå situasjonen de står i, sier Sebastian.

Jonathan husker spesielt en episode fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

– Jeg ble møtt av en ansatt som lurte på hvor jeg hadde tenkt meg. Jeg måtte forklare at jeg kom fra Helse Nord IKT og ikke var pasient der, forteller han med et smil.

Et lærlingløp med bred erfaring

Lærlingene starter med opplæring på brukerstøtte før de får prøve seg i flere deler av virksomheten.

– Først lærer man systemene og hvordan man håndterer henvendelser. Deretter får man hospitere i ulike avdelinger og se hvordan de jobber. Det gjør at man forstår hele verdikjeden bedre og blir kjent med folk på tvers av organisasjonen, sier Sebastian.

Begge trekker fram dette som en av de største fordelene ved lærlingordningen.

– Når du senere sender en sak videre, vet du hvem som sitter på andre siden og hva de jobber med. Det gjør samarbeidet mye enklere.

En person står i en døråpning og smiler i et kontorlokale.

Foto: Fabian Ubeda

De to gutta gjør og oppgaver nede på Kræmer brygge i Tromsø, hvor hovedkontoret til Helse Nord IKT er. Her er Sebastian som regel en gang i uka og hjelper til.

 

Fagbrev og veien videre

Jonathan fullførte nylig fagprøven med svært godt resultat.

– Jeg er veldig fornøyd. Det var ikke langt unna «meget godt bestått», så jeg kan ikke klage.

Sebastian følger etter og skal gjennom sin fagprøve senere. Han kom inn i IT-faget via en annen yrkesvei og trekker fram at det også er mulig å ta fagbrev selv om man ikke følger det tradisjonelle skoleløpet.

– Jeg hadde et annet fagbrev fra før og ønsket å skifte retning. Det har vært utfordrende til tider, men det viser at det er mulig å komme inn i IT-bransjen gjennom flere veier.

Gutta tar imot og behandler mye datautstyr i løpet av arbeidsdagen.

To menn holder på en skjerm mellom seg.

Foto: Fabian Ubeda

Gutta tar imot og behandler mye datautstyr i løpet av arbeidsdagen.

Trives godt i Helse Nord IKT

Begge lærlingene har takket ja til å fortsette i Helse Nord IKT etter lærlingtiden, Jonathan på lokal støtte og Sebastian i seksjon for akuttmedisinske systemer.

– Når du har vært her noen år og kjenner både folkene og hvordan organisasjonen fungerer, får du lyst til å bli værende, sier Sebastian.

Jonathan er enig:

– Vi har fått mye ansvar, lært utrolig mye og blitt tatt godt imot. Det har vært en veldig fin plass å være lærling.