Slik skal flere liv reddes langt unna sykehus
Gjennom prosjektet med prehospital trombolyse skal pasienter med hjerneslag få rask og livreddende hjelp. På Finnsnes kjøres i disse dager et spennende innovasjonsprosjekt der UNN, Helse Nord IKT, Senja kommune og Siemens prøver ut nye løsninger for slagpasienter.
Publisert 26.10.2021
Sist oppdatert 27.10.2021
- På mange måter det det ikke snakk om en revolusjon, men rett og slett en måte å anvende kjent teknologi på nye områder. Trombolyseprosjektet er et klart eksempel på at teknologi og helse smelter sammen, oppsummerer Steinar Nyhus i Helse Nord IKT.
Enkelt forklart skal trombolyse-prosjektet gjøre det tryggere å bli plutselig alvorlig syk langt unna sykehus.
Viktig med riktig behandling
Et hjerneslag kan ha to årsaker; infarkt (blodpropp) og blødning. Det er ikke mulig diagnostisk å skille de to basert på symptomer, og grundigere undersøkelse i CT er nødvendig. Dersom slaget er forårsaket av en blodpropp er behandlinga trombolyse – på folkemunne kalt Plumbo. Dette er et blodfortynnende medikament som injiseres i kroppen for at proppen skal løse seg opp. Om man derimot gir en slik behandling til en pasient med blødning, er utfallet i verste fall dødelig. Det er med andre ord livsviktig å finne årsaken til hjerneslaget raskest mulig.
I slutten av okotber startet den kontrollerte øvinga på Finnsnes. Ambulansearbeiderne Lars Kristian Simonsen, Halvar Holand og Emilia Agersborg gjør «pasient» Finn Åge Nergård klar for CT-undersøkelse. Via videokonferanse følger teamet i Tromsø med.
- Akutt hjerneslagsbehandling må settes i gang tidlig for best mulig effekt. Det vi oppnår med dette prosjektet er at vi når flere som kan få behandling, og at de som får behandling får det så tidlig som mulig når effekten er størst, sier Linn Hofsøy Steffensen, seksjonsoverlege ved UNN, og fortsetter:
- Spesielt sørger man for at pasienter kommer ut uten så mye funksjonstap som de ville gjort uten behandling. Det kan bety at du kan gå i stedet for rullestol, om du kan prate eller ikke, om du kan bo hjemme eller må flytte på sykehjem, om du kan fortsette å jobbe eller om du må slutte i jobben.
Samarbeidsprosjekt mellom flere i nord
I 2020 fikk prosjektet 1.1 millioner kroner fra Helse Nords årlige tildeling av innovasjonsmidler. Den tekniske løsningen var på plass i vår, og allerede nå er pilottestinga i gang på elektive pasienter. Det er UNN som har tatt initiativ til prosjektet, og har med seg Senja kommune som pilotkommune og Helse Nord IKT og Siemens som teknisk støtte og industripartnere.
Ambulansearbeider Emilia Agersborg konfererer med teamet i Tromsø. Nevrolog Birgitte Falck nede til høyre på skjermen.
CT-maskinen på Finnsnes er plassert på distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms. Denne fjernstyres av radiograf ved UNN Tromsø, mens klinisk undersøkelse, beslutningstaking og trombolysebehandling gjøres med støtte av videokonferanse med nevrolog før pasienten transporteres til slagenheten ved UNN Tromsø.
Man ser potensiale til å kunne bredde en slik løsning til andre helsesentre i regionen.
Starter skarp testing nå
Prosjektet har allerede gjort flere tester, og går nå sakte over i en mer skarp prøving. Her skal aktuelle pasienter behandles under kontrollerte former og tjenesten robustiseres. Klinisk er prosjektet fortsatt en pilot gjennom hele 2022, men den tekniske tjenesten fra Helse Nord IKT går nå over til permanent driftsløsning.
- Dette er et veldig spennende prosjekt som vi i Helse Nord IKT er stolte av å ha vært med på. Her jobber vi i grenselandet mellom teknologi og medisin. Medisinerne har måttet gå litt inn i teknologien, og omvendt – vi må forstå hverandres domener. Akkurat der ligger det sprengstoff som er uutnyttet, sier Steinar Nyhus i Helse Nord IKT.